Solveig Levin er født i Kristiania den 29. desember 1914 som eldst av fire barn til Mendel Bernstein og hustru Elise (f. Kazerginski). Hun tilbrakte sine første barneår på Grünerløkka, der faren Mendel drev forretning nederst i Markveien. Da Solveig var 6 år flyttet familien til 

St. Hanshaugen. Hun begynte på Nissens Pikeskole, som da var den første skolen i Norge som tilbød middelskoleeksamen og examen artium for jenter. Etter gymnaset tok Solveig ett-årig handelsutdannelse på Wang handelsskole, samtidig som hun arbeidet som bestyrerinne i sin fars forretning. I 1936 gikk hun på Finishing School for girls i Hampstead i London, for å lære seg engelsk. To år senere giftet Solveig seg med Robert Levin, og året etter kom datteren Mona til verden. Den lille familien klarte under dramatiske omstendigheter å flykte til Sverige i november 1942. Her ble datteren Sidsel født i 1944. Familien returnerte til Norge i juni 1945. 

I 1965 etablerte Solveig, sammen med mannen Robert og kunstnervennene Kåre Siem og Kjell Bækkelund, den første av etter hvert 5 store musikkbarnehager som Solveig administrerte. Solveig Levin er assosiert æresmedlem av Kunstnerforeningen. Hun har et bredt nettverk av venner og familie, og besitter, til stor glede for dette museet, en enorm kunnskap om norsk-jødisk liv og historie. 

For hele historien om Solveig Levins liv og virke, jf. Mona Levins bok Mors historie - en familiesaga.

Menasseh Ben Israel (født Manoel Dias Soeyro,1604 på Madeira, død 20. november 1657 i Middelburg i Nederland) var en sefardisk rabbiner, forsker, skribent, diplomat, boktrykker og utgiver. Han var også grunnlegger av det første hebraiske boktrykkeriet i Amsterdam i 1626. Han var etterkommer etter såkalte conversos, det vil si jøder som hadde konvertert til katolisismen for på den måten å unngå å bli utvist fra Spania (1492) og Portugal (1496). De holdt likevel sine jødiske tradisjoner i hevd, om enn i hemmelighet. De første conversos kom til Amsterdam i 1590-årene. I løpet av de neste tiårene etablerte de en menighet og en jeshiva (jødisk læresenter) hvor Menasseh fikk sin religiøse utdanning. En hovedoppgave for menigheten var "rejudaiseringen" av conversos. Mange av disse hadde ikke førstehåndskunnskap om den hebraiske bibelen (Mosebøkene, Profetene og Skriftene), som i Spania og Portugal kun var tillatt i Latinske utgaver. En hebraisk bibel var derfor helt nødvendig i tilbakeføringsprosessen til judaismen. Nyankomne conversos trengte imidlertid først å lære seg hebraisk. Menassehs prosjekt ble da å besørge en tydeligere hebraisk tekst som kunne oppmuntre conversos til å lære seg hebraisk for å kunne følge lesingen av toraen og den jødiske liturgien. Menasseh modifiserte sin "Nye Utgave" av den Hebraiske bibelen ved flere anledninger og publiserte også flere utgaver i løpet av 1630-årene. 

Denne to-binds utgaven av Biblia Hebraica er trykket i Amsterdam i 1635 og er en gave til museet fra Solveig Levin. Bøkene ble i sin tid gitt til Solveigs far, Mendel Bernstein av Else Heuch (f. Holst). De hadde da tilhørt (hennes manns bestefar), biskop i Stavanger, J. C. Heuch (1838-1904).