Paul Bernstein var norsk-jødisk lege og psykiater. Han var født i Kristiania som nest yngst av fire sønner til urmaker Herman Bernstein og hustru Rebekka (f. Petlitz). Paul vokste opp i Wilses gate på Fredensborg i Oslo. Han tok eksamen artium i 1923 og medisinsk embetseksamen i 1930. Paul ble godkjent spesialist i psykiatri i 1936 og drev egen praksis i Oslo. Fra 1939 arbeidet han også som reservelege ved Gaustad sykehus. I oktober 1938 giftet Paul seg med den tysk-jødiske psykiateren Lotte Liebeck-Kirschner (f. 1896 i Berlin), trolig i et pro-forma ekteskap for at hun skulle få bli i Norge. 

Paul Bernstein ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti allerede 13. august 1942, mistenkt for illegal virksomhet. Han ble innsatt på Møllergata 19 hvor han ble utsatt for særdeles brutal behandling. 7. september samme år ble Paul overført til Grini fangeleir. Herfra ble han deportert med skipet Monte Rosa 20. november 1942. Paul Bernstein gikk til grunne i Auschwitz 7. januar 1943. 

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening høsten 1945 skrev legen og psykiateren Ørnulf Ødegård følgende minneord om Paul Bernstein: «Hans forståelse og innfølingsevne gikk dypere enn de flestes, og hans varme interesse for faget og for pasientene skaffet ham en stadig økende innsikt. Det var derfor en rask og lovende utvikling som brutalt ble stoppet da han ble arrestert, og viktige arbeidsoppgaver som han hadde tatt fatt på, ligger uløst igjen. De som kjente ham vil minnes ham som en utmerket kollega og et fint menneske».