Utsnitt av fangebrev

Bernhard Leimann var norsk-jødisk skredder og handelsmann. Han var født i Kristiania som ett av fem barn til Isak Leimann og hustru Anna (f. Meszansky), og vokste opp på Grünerløkka i hovedstaden. I 1928 etablerte Bernhard forretningen «Trondhjemsveiens Damekonfeksjon og Manufaktur» i Trondheimsveien 13 i Oslo. Året etter giftet han seg med Beks (Rebekka) Behak (f. 1901 i Oslo). I 1937 fikk Bernhard og Beks datteren Ruth. Familien bodde da i Trudvangveien på Majorstua i Oslo.

Den 31. oktober 1942 ble Bernhard Leimann arrestert av norske polititjenestemenn og innsatt på Bredtveit fengsel. Herfra ble han deportert med transportskipet Donau 26. november samme år. Ved ankomsten til konsentrasjonsleiren Auschwitz ble Bernhard, i likhet med andre arbeidsdyktige menn, utvalgt til slavearbeid. De fleste bukket under i løpet av en til to måneder i leiren. Så også Bernhard. Han gikk til grunne i Auschwitz i januar 1943.

Bernhards mor Anna døde i Oslo i 1941. Faren Isak og søsteren Dina, ble deportert og myrdet i Auschwitz. En eldre bror, Elias, som bodde i København, ble deportert til Theresienstadt med kone og to barn. Alle fire overlevde. Så også Bernhards kone Beks og datteren Ruth, samt brødrene Charles og Leon. De klarte å flykte til Sverige i november/desember 1942.