Rapport vedrørende søknad om oppholdstillatelse

  

Isak Kaplan var født i Minsk, Belarus som eldst av fem barn til Schewel (Saul) Kaplan og hustru Esther (f. Bakscht). I 1903 flyttet familien til Dresden, Tyskland. Isak kom til Norge i 1930 etter å ha blitt tilbudt jobb som verksmester ved Moritz Glotts Tobakksfabrikk i Oslo. Han ble norsk statsborger i 1939.

I november samme år søkte Isak Centralpasskontoret om oppholdstillatelse for sin mor Esther. Hun var statsløs og opprinnelig fra Polen. Hun hadde fått beskjed av politipresidenten i Dresden om at hun måtte forlate byen innen 30. november 1939. Hun kom til Norge sommeren 1939, like før verdenskrigen startet. Isak, som var formuende, garanterte økonomisk for underhold av sin mor, og forsøkte samtidig å få sin bror og søster til henholdsvis USA og Chile. Forsøket mislyktes imidlertid. Oppholdstillatelse fra norske myndigheter ble aldri innvilget. Esther Kaplan døde i Dresden i 1940. Isaks bror Ber, og søsteren Anna ble begge deportert og drept i Auschwitz. 

    

Selv ble Isak arrestert av norsk statspoliti 26. oktober 1942. En måned senere ble han deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Her gikk Isak Kaplan til grunne i januar 1943. 

Da det ikke fantes arvinger, ble Isaks formue på nærmere 150 000,- kroner, etter krigen overtatt av den Norske Stat. Midlene ble senere frigitt til fordel for Det Mosaiske Trossamfund, til bruk for menighetens sosiale arbeid. Regjeringen var i utgangspunktet imot denne beslutningen av prinsipielle grunner.