Robert Levin var en av Norges fremste pianister og musikkpedagoger i etterkrigstiden. Han var en svært ettertraktet akkompagnatør og samarbeidet med internasjonale stjerner i eliteklassen. I 1973 ble han valgt til å være den første rektor ved Norges Musikkhøgskole. Robert ble født i Kristiania i 1912 som yngst av tre barn til David Levin (1882-1936) og hustru Marie (f. Scheer, 1885-1954). Som 12-åring ble han elev av den kjente klaverpedagogen Nils Larsen, og debuterte i 1932 i Universitetets Aula i Oslo med verker av Beethoven, Tsjajkovskij, Debussy og Harald Sæverud. Samtidig spilte han i flere større restaurantorkestre hvor han stiftet bekjentskap med datidens samtidsmusikk og jazz. Denne musikalske fleksibiliteten gjorde at han tidlig ble en ettertraktet studiomusiker, både for plateselskapene og NRK. I 1938 giftet Robert seg med Solveig Bernstein (f. 1914). De fikk døtrene Mona (f. 1939) og Sidsel (f. 1944). 

I november 1942 flyktet Robert til Sverige hvor han, sammen med sin familie, oppholdt seg under hele krigen. Han innehadde en rekke tillitsverv i norsk kulturliv, og mottok også flere stipendier og utmerkelser. 

Den bysantinske oljelampen i terrakotta er fra om lag 220-640 etter vår tidsregning. Dekoren forestiller en Menora, den 7-armete lysestaken som regnes som ett av jødedommens viktigste symboler. Lampen, som har tilhørt Robert Levin, er en gave til museet fra Roberts kone, Solveig.