Bønn ved Max Gittelsens jordferd

Max Ivar Gittelsen var norsk-jødisk disponent og motstandsmann. Han var født i Oslo som yngste barn av Israel Jacob Gittelsen (1877-1942) og hustru Lea (1872-1942). Max vokste opp på Frogner i Oslo, var handelsutdannet og arbeidet som juniorsjef og handelsagent for farens urmakerfirma. I 1931 giftet han seg med Mary Goldfarb (f. 1909 i Bergen). To år etter kom datteren Lillian til verden.

I aprildagene 1940 befant Gittelsen seg i Gudbrandsdalen. Han hadde ved krigsutbruddet meldt seg til tjeneste som sjåfør for den norske stab. Etter først å ha kjørt sin familie til en hytte ved Sjusjøen, dro han 15. april videre til Dombås. Her befant også handelsminister Anders Frihagen seg sammen med 24 vaktsoldater fra Trondheim – samt et kompani av Møre infanteriregiment, som tidligere på dagen hadde vært i trefninger med tyske tropper. Kompaniet ble samme ettermiddag beordret til å rykke sørover, i retning Lillehammer. Statsråd Frihagen, som var i besittelse av regjeringens reisekasse på 1.1 millioner kroner i kontanter, bestemte seg for å følge med kompaniet. Han syntes imidlertid de brukte for lang tid på å organisere seg, og bestemte seg derfor for å dra i forveien sammen med vaktsoldatene. I denne kortesjen var også en engelsk diplomat, samt Max Ivar Gittelsen, som kjørte i sin egen bil. Ved Ulekleiv, rett sør for Dombås ble kortesjen angrepet av en tysk mitraljøsepost. Fem nordmenn ble skutt og drept, deriblant Max Ivar Gittelsen.   

Hvilken rolle Gittelsen hadde denne dagen, vet vi ikke sikkert. Hvorvidt han deltok i sivil hjelpetjeneste, eller opererte som kurer. Uansett var Max Ivar Gittelsen den første jøde som ble drept i krigshandlinger på norsk jord. Han ble bisatt på den jødiske gravlunden på Helsfyr i Oslo 31. mai 1940. 

Gittelsens foreldre, Jacob og Lea, samt søsteren Signe (f. 1903) ble deportert med skipet Donau 26. november 1942, og myrdet i Auschwitz. Kona Mary og datteren Lillian klarte å flykte til Sverige i november/desember 1942, og overlevde Holocaust.