Mendel Simon Bernstein var norsk-jødisk organisasjons- og forretningsmann. Han ble født i Malmø som ett av fem barn til Dora (f. Bagranski) og Levin Bernstein. Familien slo seg ned i Norge mot slutten av 1890-årene. Mendel kom tidlig med i det jødiske organisasjonslivet i hovedstaden. I 1909 var han en av initiativtagerne til Israelitisk Ungdomsforening (fra 1934 Jødisk Ungdomsforening, forkortet JUF). Mendel kom senere med i ledelsen av det Mosaiske Trossamfund, og ble i 1939 den første forstander etter sammenslåingen med den Israelitiske Menighet samme år. De første år etter krigen var han også formann for den norske seksjon av World Jewish Congress. Han var gift med Elise Kazerginski (f. 1890 i Kristiania).

Under aksjonen mot jødiske menn i oktober 1942 lå Mendel Bernstein i dekning på Ullevål sykehus. Herfra ble han reddet over til Sverige i begynnelsen av desember samme år. En sønn, Ernst Sigmund (f. 1919) ble deportert og drept i Auschwitz i 1943. To av Mendels brødre, Abraham (f. 1882) og Abel (f. 1885) gikk også til grunne i Holocaust. 

I 1948 var Mendel Bernstein instrumentell i å få reist minnesmerke over nazismens jødiske ofre i Norge. Han og hans kone etablerte også etter krigen et fond for studerende, til minne om sønnen Ernst Sigmund. Mendel Bernstein døde i Oslo våren 1987, 97 år gammel.