Identitetskort

Ida Eriksen var norsk-jødisk motstandskvinne. Hun var født i København, men flyttet med sine foreldre Bernhardt og Sara Rebekka Freidmann til Oslo i 1912. Hun giftet seg ikke-jødisk og fikk fire barn. Imidlertid ble hun skilt i 1937. Etter Tysklands okkupasjon av Norge holdt hun sin egen og barnas jødiske opprinnelse skjult. Ida gikk inn i motstandsarbeidet. 

I juni 1943 ble hun sammen med sine to eldste døtre, Inger Johanne (f.1927) og Karin Evelyn (f.1928), arrestert av tysk Gestapo og ført til konsentrasjonsleiren Grini utenfor Oslo. Antakelig ble hun angitt. Da Ida og døtrene ble sluppet fri i februar 1944, fortsatte hun det illegale arbeidet. Blant annet skjulte hun serbiske krigsfanger som hadde flyktet fra tysk fangenskap. I mars 1945 ble hun igjen angitt og arrestert. Denne gangen var det mer alvorlig. Ida ble innsatt i Åkerbergveien fengsel med dødsdom, der hun satt fengslet til 8. mai 1945. Hadde det på noe tidspunkt blitt oppdaget at hun var jøde, ville hun med stor sikkerhet blitt deportert til Auschwitz. 

Idas far, Bernhardt Freidmann, ble deportert med Donau 26. november 1942 og gikk til grunne i Auschwitz i januar 1943. En bror, Tor Abraham Freidmann, omkom i februar 1940 da skipet han var matros på ble torpedert av en tysk ubåt.