Karl Jacques Ajzenberg var født i Brest Litovsk, Polen, men vokste opp som statsløs i Paris. Her arbeidet han en stund i et bilverksted som faren hadde klart å etablere, men fikk etter hvert problemer da han hverken hadde arbeids- eller oppholdstillatelse. De neste årene bodde han mange ulike steder og arbeidet blant annet som jordarbeider, industriarbeider, servitør og musiker. I 1932 traff han en norsk sjømann, den 26 år eldre Rasmus Jørstad Sandstøl, som gjerne ville hjelpe Karl med å komme til Norge. Sammen forfalsket de Karls identitetspapirer, og Karl utga seg for å være Sandstøls sønn. I 1934 kom Karl til Stavanger og fikk jobb som språklærer på Misjonsskolen. Han behersket både spansk, tysk, fransk, hebraisk og litt russisk og polsk. I 1935 avtjente han verneplikten på Madla.

Karl ble arrestert i 1940 og utvist fra landet på grunn av ulovlig opphold. 16. mars 1942 ble han sendt med fly til Berlin og satt fengslet der. Han ble deportert videre fra Berlin til Auschwitz i 1943, og senere flyttet til underleiren Jaworzno. Der var han til leiren ble frigjort i 1945.

Karl overlevde fangenskapet i Auschwitz og vendte tilbake til Norge. 17. juli 1948 ble han norsk statsborger. Han skiftet senere etternavn til Stanning. Karl arbeidet i mange år som sykepleier, men slet med betydelige senskader etter den brutale behandlingen han var blitt påført i konsentrasjonsleirene. Karl Jacques Stanning døde i Oslo i 1983.