Norges Grundlov på hebraisk

Ved Jødisk Museum i Oslo ble (som seg hør og bør) Jubileumsåret 2014 innledet med Norges Grunnlov, utgitt og oversatt til hebraisk av rabbineren Meyer Aschkanaze. Boken, som kom ut i daværende Kristiania i 1904, inneholder også et lengre forord på norsk og fransk som avsluttes med følgende ord: Også i fremtiden vil de senere generasjoner se af dette hebraiske verks linjer, at det norske folk har benyttet den opnaaede frihed til at hæve borgerretten over alt, uden hensyn til person eller stilling.   

Meyer Aschkanaze var født i Stanislau, i dagens Ukraina, i 1850 og kom til Norge i 1898. Han må således ha vært en særdeles produktiv og språkmektig mann, all den tid han i løpet av sine relativt korte år i Norge ikke bare oversatte den norske grunnlov (så vel som «Ja vi elsker») til hebraisk, men også forfattet et akrostikon på hebraisk til Bjørnstjerne Bjørnsons 70-års dag. På L. E. Tvedtes forlag ga han også ut Kong Haakon og dronning Mauds slektstavle, som han førte helt tilbake til Odin. 

Som rabbiner i Kristiania virket Meyer Aschkanaze først for Det Mosaiske Trossamfund, senere for en mindre menighet, Adath Jeschurun, opprettet i 1901. I 1902 giftet Aschkanaze seg med den betydelig yngre Fanny (Feige Taube) Landau (f.1880 i Romania). Sammen fikk de døtrene Edda (f.1904 i Kristiania) og Sarah (f.1906 i Kristiania). De fikk imidlertid få år sammen. Natten til den 13. mai 1908 døde Meyer Aschkanaze etter et hjerneslag. Enken og barna flyttet etter hvert til Frognerveien 9 i Oslo. Senere til Colbjørnsensgate 12. Her ble de natten til 26. november 1942 hentet av det norske statspolitiet og fraktet til Akershuskaia, der DS Donau lå og ventet. Alle tre ble drept i Auschwitz samme år. I likhet med Meyer Aschkanazes optimistiske ord om frihet tre tiår tidligere.