– Nasjonalstatene var ikke statiske. Man kan først snakke om et enhetlig rammeverk fra årtiene etter første verdenskrig. Hva er for eksempel «jødenes historie i Polen», når Polen til tider ble delt mellom Russland, Preussen og Østerrike? Hva er «jødenes historie i Tyskland» – et land som ikke eksisterte som enhetsstat før 1871? 

Jødene levde mer grenseoverskridende enn andre deler av befolkningen. En vesentlig faktor som bidro til dette var bosettingsrestriksjonene som gjaldt i store deler av Europa i førmoderne tid, for eksempel at bare den eldste sønnen fikk rett til å bli boende, resten måtte finne seg et annet sted eller land. Dette bidro til familiær nettverksbygging ut over landegrensene. En annen og positiv faktor var at jødene ikke var «livegne» som for eksempel bøndene ofte var. Bortsett fra i Russland, slapp de i de fleste områder lenge militærtjenesten. De hadde mulighet til å reise, skaffe seg utdannelse og lære språk. Vi har eksempler på at en jøde fra Kreta studerte medisin i Italia, og var virksom i Egypt, Konstantinopel (i dag Istanbul), Vilnius, Polen, Amsterdam, Frankfurt og Praha.

– Jeg tror ikke vi kan forstå Holocaust, men vi kan forsøke å forstå. Mitt anliggende er, ved siden av mye annet, å vekke til live en bevissthet om hva Europa har tapt. Boka har mange eksempler fra kulturlivet, politikk, økonomi, naturvitenskapene, samfunnsengasjement som viser hvordan jøder og jødinner har utviklet Europa. Man kan tenke på de tapene kontinentet led på grunn av flukt og utvandring. Men tenker vi på at 90 % av jødene i Polen og 87 % av jødene i Litauen ble drept, at bare 5000 av Warszawas 375.000 og mellom 2000 og 3000 av Vilnius´ 55.000 jøder overlevde, samt at store deler av jødene i Romania, Tsjekkia, Hellas, Ungarn, Frankrike, Nederland og Belgia ble drept, aner vi muligens dimensjonene. I tillegg kommer et språk – jiddisk – som var et stort verdensspråk, samt synagoger, kultur kunstverk som disse menneskene har skapt.