Antologi "Historie og moral"
Ny faghistorisk bok: «Historie og moral. Nazismen, jødene og Hjemmefronten»
Foto: Bokomslag (Dreyers forlag)
Foto: Kjetil Braut Simonsen
Forskningen på og litteraturen om jødenes historie i Norge, og på den norske antisemittismens historie er etterhvert blitt omfattende. Likevel finnes det fortsatt felter der kunnskapen er begrenset, usikker og mangelfull. Antologien «Historie og moral. Nazismen, jødene og Hjemmefronten» (Dreyers forlag) behandler flere ukjente eller lite undersøkte temaer knyttet til Holocaust i Norge og antisemittismens historie – boken tar opp et brett utvalg problemstillinger knyttet til historisk metode: Den ukjente NS-loven om jøder ble aldri satt ut i livet. Hva gikk den ut på, og hvorfor var det så stor uenighet om den innad i Quislings regime? Hva var det London-regjeringen og den illegale pressen egentlig visste og skrev om jødenes skjebne? Hvordan endret omtalene av jøder og antisemittisme seg i den norske offentligheten i kjølvannet av Holocaust-erfaringen?
Bokens redaktører, Kjetil Braut Simonsen (Jødisk Museum i Oslo) og Øystein Sørensen (Univeritetet i Oslo) viser til problemstillinger som har vært en del av den internasjonale debatten blant historikere siden forskningen på andre verdenskrig – særlig fra 1990-årene – skiftet fokus fra motstandskampen og heltene, til nazismens og krigens ofre generelt og jødenes skjebne spesielt.
Antologien består av ni bidrag. I den første artikkelen diskuterer Øystein Sørensen noen metodiske problemstillinger knyttet til forholdet mellom historieskrivning og moral innen forskningen på Holocaust.
Antisemittisme i ord, lovverk og handlinger
Bokens åtte følgende kapitler fordeler seg i to tematiske hovedbolker. Den første bolken omhandler antisemittismen i ord, lovverk og handlinger. Kjetil Braut Simonsen innleder med å drøfte antisemittismens ulike former og funksjoner i Norge før 1940. Her trekkes det også linjer inn i okkupasjonstiden. Øystein Sørensen drøfter deretter NS-regimets rolle i den antisemittiske politikken, med særlig vekt på ideologi og lovverk. Håvard Hauge Thorsens bidrag omhandler NS-regimets planlagte lov om visse bestemmelser om jøder, og sammenlikner de ulike utkastene med den antijødiske lovgivningen i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Ingebjørg Aasta Erikstein-Midtbø gransker den antisemittiske retorikken i NS-avisen Hirdmannen: En publikasjon som fungerte som en radikaliserende pådriver i NS-regimet.
Motstandskampen, demokratiet og jødene
Den andre seksjonen omhandler motstandskampen, demokratiet og jødene. Ingjerd Veiden Brakstad analyserer omtaler av antisemittismen og holocaust i de illegale avisene, med særlig vekt på de antijødiske tiltakene i Norge. Ole Kolsrud tar for seg de norske eksilmyndighetenes reaksjoner på den antijødiske politikken, og drøfter også noen av Marte Michelets synspunkter på temaet. Frode Færøy utforsker kommunistenes bistand til jødiske flyktninger under krigen. Kjetil Braut Simonsen diskuterer i det siste bidraget hvordan diskursen om antisemittisme endret seg i det norske samfunnet etter 1945, som følge av erfaringene med nazismen og holocaust. Her flyttes dermed fokuset fra okkupasjonsårene og inn i etterkrigstiden.