Damehatter

May (Minnie) Aubert var engelsk-norsk-jødisk modist, hattemaker og krigsveteran. Hun var født i London som yngst i en søskenflokk på fem til Josef og Else Magnus. Familien kom til Norge og Kristiania i 1916 og slo seg ned i Hausmannskvartalet der Josef etablerte en liten kolonialforretning i Calmeyers gate. Etter Josefs død i 1926, overtok eldstesøsteren Gertrude forretningen. May dro utenlands for å utdanne seg til modist. Etter flere år i Paris og Berlin etablerte hun i 1937 sin egen hattesalong i Oslo.

Den 12. april 1940, umiddelbart etter nazistenes okkupasjon av Norge, flyktet May til Sverige. Her fikk hun i oppdrag å smugle 100 000 svenske kroner over til Canada. Hun sydde pengene inn i to hatter, ble arrestert både i Moskva og Japan, men kom seg velberget til Canada i desember samme år. Under hele krigen deltok May i norsk krigstjeneste, først i Little Norway i Canada, siden i London, hvor hun betjente marinens sentralbord på Trafalgar Square. I 1944 giftet hun seg i London med den norske marineoffiseren Finn Aubert. To av Mays søsken, Freda og Alfred var også tilknyttet norsk krigstjeneste under krigen, Freda i London, og Alfred i den norske hær i Skottland. Moren Elsa og eldstesøsteren Gertrude ble begge arrestert og deportert med skipet Donau 26. november 1942, og myrdet i Auschwitz.

Etter frigjøringen gjorde May stor suksess som modist og hattemaker. Hennes kunnskap og ekspertise var høyt ettertraktet, og hun holdt arbeidet gående fra sin salong i Prinsens gate frem til 1999. Samme år ble hun tildelt kongens fortjenestemedalje. May Aubert døde i Oslo i 2005, 93 år gammel. 

For en grundig redegjørelse over May Auberts liv og virke, anbefales både Elsa Kvammes dokumentarfilm «En dame med hatt» fra 1999, og boka med samme navn fra 2001.