Intervju
Planer for den gamle synagogen

Tekst: Helge Øgrim

Artikkel publisert i Jødisk Museums venneforenings Vennebrev nr. 2 2023

Vennebrevet har spurt museets direktør Torill Torp Holte om hvordan man tenker seg å tilbakeføre bygningen.

Jeg hører at det aller viktigste med en overtakelse av bygningen er at det vil gjøre det mulig å fjerne taket over hovedsalen og gjenskape kvinnegalleriet. Hvorfor er dette særlig viktig?

Ved å fjerne det kunstige taket over dagens museumsrom vil vi oppnå flere ting. Når det originale kvinnegalleriet igjen kommer til syne, vil det bli mulig å oppleve rommet slik det en gang var, med en nær 6 meter høyde fra golv til tak. Først da kan toraskapet settes opp i sin fulle høyde; i dag er bare 2/3 av skapet å se; det stanger ellers i det nåværende kunstige taket. 

I forkant av kvinnegalleriet i 2. etasje vil det tidligere cheider-rommet, som ble brukt til religiøs opplæring av barn og unge, på nytt kunne sees og brukes av museet til ulike formål. Selve kvinnegalleriet vil dessuten gi flere plasser under arrangementer og konserter - pluss ekstra veggplass til utstillingformål. 

Bortsett fra plassøkningen og galleriet, hva håper dere ellers å få til?

I dag er museet "samboere" med en rad musikkstudioer som holder til i 2. etasje. Musikerne er så absolutt hyggelige folk, men det er et krevende samboerskap lydmessig med tilpasninger mellom museets undervisning og arrangementer og deres behov for innspillingstid. I fasaden vil det dessuten nå bli mulig å få tilbake David-stjernene i alle de øvre vinduene, i tråd med "prøve-vinduet" museet fikk satt inn i 2021. 

Har man undersøkt mulige skjulte utsmykninger under maling eller gjenbygging? 

Vi vet at de originale søylene har fint modellerte avslutninger, men kjenner ikke tilstanden, da taket har hatt vannlekkasjer flere steder. Så vi er veldig spent på hva taket måtte ha igjen av dekorasjoner. 

Hvordan tenker du at gjenkjøp og restaurering kan finansieres?

Midler til kjøp og resturering er nødt til å komme primært fra statlige midler. Synagogebygningen i Calmeyers gate er definert som et nasjonalt kulturminne av Riksantikvaren, som et av de viktigste kulturminnene knyttet til den jødiske minoriteten i Norge. Fredning av bygningen er også på trappene. Vi har stor tro på at politiske og offentlige myndigheter vil gi dette prosjektet prioritet.