Heinrich Jacob og Viktor Moritz Goldschmidt

Tekst: Øyvind Bernatek
Artikkel publisert i Jødisk Museums venneforenings Vennebrev nr. 1 2022
Rett før Donau skulle legge ut på
sin fryktelige ferd skjedde det noe
helt ekstraordinært. En av dem
som stod i kø på land og ventet på
å komme ombord, ble hentet ut
av køen og brakt hjem, trolig etter
sterkt påtrykk fra rektoratet ved
Universitetet i Oslo. Det ble hans
redning. Kort tid etter flyktet han
til Sverige. Her ble han tilbudt et
professorat i Uppsala. Det var Viktor
Moritz Goldschmidt, en av Norges
aller fremste vitenskapsmenn og
sønn av Heinrich Jacob Goldschmidt,
også han en fremragende og
anerkjent vitenskapsmann.
Heinrich ble født 4. desember 1857
i Praha og døde 20. september 1937
i Oslo. Han giftet seg i 1887 med
Amelie Kochne (1864-1929). Han
vokste opp i Praha og studerte i
Wien, Graz og i Praha hvor han i 1881
tok doktorgraden. Raskt ble han et
kjent navn i akademiske kretser i
Europa. Før han i 1896 ble utnevnt
til ekstraordinær professor ved
universitetet i Heidelberg, hadde han
vært ansatt i Zürich og Amsterdam.
Etter fire år i Heidelberg ble han i
1901 utnevnt til professor i kjemi
ved Universitetet i Kristiania. Her
slo familien seg ned og ble norske
statsborgere.
Ansettelsen av ham medvirket i høy
grad til å skape et godt vitenskapelig
miljø innen kjemi ved universitetet, og
han var en fremragende foreleser som
nøt stor internasjonal anerkjennelse
for sin forskning. Han underviste
realistene og veiledet de første 28
studentene som tok hovedfag i
kjemi. Han veiledet også den første
som tok en doktorgrad i kjemi ved
universitetet. Odd Hassel som fikk
nobelprisen i kjemi, var hans elev.
Til sammen publiserte han mer enn
hundre vitenskapelige artikler. Etter
anmodning fra universitetet fortsatte
han i stillingen til fylte 71 i 1929.
Goldschmidt ble enkemann samtidig
som han fratrådte sitt professorat.
Samme år var Viktor Moritz blitt
professor og leder for Mineralogisk
institutt ved universitetet i Göttingen
i Tyskland, og far og sønn flyttet
dit. Frem til 1933 var en harmonisk
og lykkelig tid for dem begge, men
så endret atmosfæren i Tyskland
seg. Etter en ny antisemittisk bølge
i 1935 sa Victor opp sin stilling, og
de returnerte til Norge. De måtte
etterlate hus og øvrige verdier i
Tyskland, ettersom det bare var tillatt
for emigranter og flyktninger å bringe
med seg ti tyske Mark ut av landet.
Heinrich Jacob Goldschmidt var
medlem av Videnskaps-Selskabet i
Christiania (nå Det Norske Videnskaps-
Akademi) og flere utenlandske
vitenskapsselskaper. Han ble ridder av
1. klasse av St. Olavs Orden i 1911.
I neste nyhetsblad vil dere kunne lese om
Viktor Moritz Goldschmidt.