Heinrich ble født 4. desember 1857 i Praha og døde 20. september 1937 i Oslo. Han giftet seg i 1887 med Amelie Kochne (1864-1929). Han vokste opp i Praha og studerte i Wien, Graz og i Praha hvor han i 1881 tok doktorgraden. Raskt ble han et kjent navn i akademiske kretser i Europa. Før han i 1896 ble utnevnt

til ekstraordinær professor ved universitetet i Heidelberg, hadde han vært ansatt i Zürich og Amsterdam. Etter fire år i Heidelberg ble han i 1901 utnevnt til professor i kjemi ved Universitetet i Kristiania. Her slo familien seg ned og ble norske statsborgere.  

Ansettelsen av ham medvirket i høy grad til å skape et godt vitenskapelig miljø innen kjemi ved universitetet, og han var en fremragende foreleser som nøt stor internasjonal anerkjennelse for sin forskning. Han underviste realistene og veiledet de første 28 studentene som tok hovedfag i kjemi. Han veiledet også den første som tok en doktorgrad i kjemi ved universitetet. Odd Hassel som fikk nobelprisen i kjemi, var hans elev. Til sammen publiserte han mer enn hundre vitenskapelige artikler. Etter anmodning fra universitetet fortsatte han i stillingen til fylte 71 i 1929.

Goldschmidt ble enkemann samtidig som han fratrådte sitt professorat. Samme år var Viktor Moritz blitt professor og leder for Mineralogisk institutt ved universitetet i Göttingen i Tyskland, og far og sønn flyttet dit. Frem til 1933 var en harmonisk og lykkelig tid for dem begge, men så endret atmosfæren i Tyskland seg. Etter en ny antisemittisk bølge i 1935 sa Victor opp sin stilling, og de returnerte til Norge. De måtte etterlate hus og øvrige verdier i Tyskland, ettersom det bare var tillatt for emigranter og flyktninger å bringe med seg ti tyske Mark ut av landet.

Heinrich Jacob Goldschmidt var medlem av Videnskaps-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps- Akademi) og flere utenlandske vitenskapsselskaper. Han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1911. 

I neste nyhetsblad vil dere kunne lese om Viktor Moritz Goldschmidt.