I 1857 kjøpte Christiania Sofienberg som begravelsesplass. Sofienberg jødiske gravlund var den første jødiske institusjon i Norge, innkjøpt i 1869 – 18 år efter jødeforbudets opphevelse. Da bodde 12 jøder i Christiania.  

 1852 kom 26 år gamle Abraham Vollmann og hustru Betty fra Lübeck til Christiania. Danske Isak Glückstadt kom i 1865, også han 26 år. Jødene var for få for et aktivt menighetsliv, men de trengte gravplass. I 1869 søkte de magistraten om erverv av et område på Sofienberg. Skjøtet inneholdt passuser om «evig eie» og sikring av makeskifte. Glückstadt betalte for eiendommen.

Kommunen godkjente søknaden under forutsetning av at menigheten innhegnet og vedlikeholdt eiendommen. Men det eksisterte slett ikke noen jødisk menighet ennå. Kort tid etter returnerte Glückstadt til København og Vollmann til Frankfurt, så de er ikke begravet på Sofienberg. De første som ble begravet der var to barn, Elsa Prager og David De Lemos. Begge døde 13. januar 1885.  

Nathan Nachman Nathan kom til Norge fra Rendsburg i 1857. Han ivret efter å opprette en jødisk menighet. I 1892 ble Det Jødiske Samfund stiftet med Nathan som forstander. Da kunne gravlundsområdet endelig oppmåles og skjøte utstedes.  

Efter at det formelle var ordnet ble kapell bygget og gravlunden innhegnet. Kort tid senere ble menigheten splittet. Markus Fenchel og brødrene Salomon opprettet Den Israelitiske Menighed. Samtidig skiftet DjS navn til Det Mosaiske Trossamfund.  

Gravlundsbestemmelser og eiendomsretten til gravlunden ble kilde til mye strid mellom menighetene. Bystyrevedtaket nevnte «DIM», mens skjøtet var utstedt til DjS, som i mellomtiden het DMT. 

De første jødene kom fra Danmark og Tyskland og var ofte velstående. Mot slutten av det 19. århundre kom fattige jøder fra Russland. Brødrene Abraham og Ruben Koritzinsky var fra Polen. i 1914 stiftet Ruben det jødiske begravelsesselskap Chevra Kadisha, som sørger for at jordfestelsen skjer etter ortodoks ritus.

Menigheten tok i bruk gravlunden på Helsfyr i 1917. Frem til 1941 ble ektefeller begravet på Sofienberg. Ingen jødiske gravlunder i Norge ble skjendet av nazistene, men de var i elendig forfatning i 1945 og måtte settes i stand.  

I 1918 vedtok bystyret å legge Sofienberg gravlund ut til park, men DMT fikk opprettholde den jødiske delen da kommunen 40 år senere anla parken. Kapellet ble revet, området beplantet og smijernsgjerdet reist. Siden har kommunen utført vedlikeholdet.