Den jødiske kalender og viktigste helligdager (del 2)
Tekst: Øyvind Bernatek
Artikkel publisert i Jødisk Museums venneforenings Vennebrev nr. 1 2023
Dette er en fortsettelse av artikkelen om den jødiske kalenderen og de jødiske helligdagene som stod i forrige nyhetsbrev.
Shavuot – ukesfesten, feires syv uker etter Pesach. Dette er den andre av de tre valfartsfestene. De kalles dette fordi jødene i Israel mens Tempelet i Jerusalem besto, hadde en plikt til å reise opp til Tempelet og gi et offer. Det var på dette tidspunkt Moses fikk de to lovtavlene på fjellet i Sinai. Høytiden kalles også for Innhøstingsfesten eller «de første frukters fest». Det var da den første hveten ble høstet inn i Israel. Helligdagen feires en dag i Israel og to dager utenfor Israel. I synagogen leses Ruths bok høyt.
Rosh Hashanah, det jødiske nyttår, feires i to dager. Hverken disse dagene eller forsoningsdagen, ti dager senere, er knyttet opp til Israels årstider eller innhøsting i landet, slik mange av de andre helligdagene er. Det er tradisjon på Rosh Hashanah å bruke honning i maten. Helligdagsmåltidene startes med velsignelse over vin og brød og dernest ved å dyppe eplebiter i honning og ønske hverandre et godt og søtt år.
Yom Kippur
– forsoningsdagen, er en fastedag som strekker seg over omtrent 25 timer. Da er det blant annet ikke er lov til å spise eller drikke noe som helst. Dagen handler om å få tilgivelse både for den urett vi har begått mot Gud så vel som den urett vi har begått mot andre mennesker. Skal vi få tilgivelse for det siste, må vi først be den vi har gjort noe galt imot, om tilgivelse.
Sukkot – løvhyttefesten, er den tredje av de såkalte valfartsfestene. De to andre valfartsfestene er Pesach og Shavuot. Alle disse tre festene har også en direkte tilknytning til det som vokser og kan dyrkes i Israel, og til innhøstingen av det.
På Sukkot minnes vi de førti årene jødene gikk i ørkenen etter at de hadde kommet ut av Egypt og frem til de kom inn i Israel. Festen feires i åtte dager, syv i Israel. Den siste dagen, Shmini Atzeret, er regnet som egen helligdag, til tross for at mange av tradisjonene for Sukkot også gjelder for denne dagen.
Simchat Torah
feires i Israel samme dag som Shmini Atzeret, og utenfor Israel feires den dagen etter. Det er en gledesfest for at Torahen ble gitt. Her avsluttes den årlige syklusen av lesingen av ukeavsnittene fra Torah, og en ny syklus påbegynnes.
Det jødiske året er fylt med både fest- og fastedager, gledes- og sørgedager. Alle er viktige å minnes og markere. Denne kombinasjonen av glede og sorg er ofte blitt oppfattet som noe særskilt jødisk. Et godt eksempel på denne kombinasjonen er det jødiske bryllupet hvor mannen rett etter at de er erklært for ektefolk, knuser et glass. Dette som et skår i gleden, for å minnes at tempelet i Jerusalem ble ødelagt og ennå ikke er gjenoppbygget.
Rettelse
I første del av artikkelen i forrige nummer hadde det sneket seg inn en historisk ukorrekthet om Channukah. Det stod: at den feires til minne om at makkabeerne, en jødisk opprørsgruppe, i år 164 f.Kr. befridde Tempelet fra assyrernes erobring og vanhelligelse. Det korrekte er at det var at Tempelet var blitt vanhelliget av mennene til hellenistiske kong Antiokos IV Epifanes av det selevkidiske riket og at det ble befridd fra denne.