Årets første måned er Nissan (mars/ april). Det er den måneden hvor Pesach feires. Det jødiske nyttår, Rosh Hashanah, kommer først i den syvende måneden, Tishrei, og feires første og andre dag i denne måneden. Hver måned begynner ved nymåne, Rosh Chodesh, og slutter ved den neste nymåne. Hver dag begynner ved solnedgang og slutter ved mørkets frembrudd neste dag når tre stjerner kan sees på himmelen.

Den jødiske kalenderen følger både månens og solens rytme. Det er tolv måneder på 29 eller 30 dager. Et år blir derfor på 356 dager som er ni dager kortere enn et solår. For at året også skal være i takt med solåret tilføyes etter årets siste måned Adar, en ekstra måned, Adar II, syv ganger i løpet av en syklus på nitten år. Dette leder til at de jødiske helligdagene kan variere i forhold til den gregorianske kalenderen med omtrent en måned fra de tidligst kan falle til det seneste tidspunktet. Det betyr også at i den gregorianske kalenderen har den enkelte måned ikke noen direkte sammenheng med månesyklusen, slik det er i den jødiske kalenderen og den islamske. Den siste justerer ikke som den jødiske, året i forhold til solåret, slik at islamske helligdager kan falle i løpet av hele året.  

Ukens siste dag, hviledagen, er Shabbat, lørdag. De andre ukedagene har ikke egennavn, men betegnes som første dag, annen dag, osv. Hver enkelt Shabbat er gitt et eget navn ut ifra navnet på det avsnitt av Torahen (De fem Mosebøkene) som leses i synagogen på den dagen. 

Shabbat, ukens hviledag, starter etter solnedgang fredag kveld. Det er vanlig å gå i synagogen for kveldsgudstjeneste. Etter synagogen spises et shabbatmåltid i hjemmene. På lørdag morgenen er det også vanlig å gå i synagogen. Her leses ukens avsnitt fra Torah høyt på hebraisk. Etter gudstjenesten markeres dagen med et nytt måltid. Shabbat avsluttes lørdag kveld når tre stjerner kan sees på himmelen, med en seremoni som kalles Havdalah, for å skille helligdagen og det hellige fra hverdagen og det profane. 

Chanukka feires til minne om at makkabeerne, en jødisk opprørsgruppe, i år 164 f.Kr. befridde Tempelet fra assyrernes erobring og vanhelligelse. Festen feires i åtte dager, like lang tid som det tok å produsere ny ren olje som kunne brenne i menorahen, den syvarmede lysestaken, i Tempelet. Denne skulle brenne dag og natt og ble også kalt ner tamid, det evige lys. Chanukka er en markering av frihet og selvstendighet fra religiøs og kulturell undertrykkelse. 

Purim feires til minne om at dronning Esther klarte å forhindre at den persiske kongen Ahasverus (Xerxes) gjennomførte et dekret om at alle jøder som bodde i eksil i Persia, skulle drepes, slik hans rådgiver Haman hadde arbeidet for at skulle skje. I synagogen leses Esthers bok som beskriver denne hendelsen. Det er tradisjon å kle seg ut og å feire dagen med en fest. Det er også en spesiell tradisjon på Purim å gi pengegaver til de fattige og å gi spiselige gaver til ens venner. 

Pesach, den jødiske påsken er den første av de tre valfartsfestene. Den starter den 15. Nissan og feires til minne om utgangen av Egypt og friheten fra slaveriet. Festen varer i syv dager, åtte utenfor Israel. På den første av kveldene, de to første kveldene utenfor Israel, holdes et spesielt måltid, sedermåltidet. Her spises usyret brød, matza, og forskjellige små symbolske retter. Vi leser i og diskuterer historien om utgangen av Egypt i en spesiell bok, Haggadah. Dette går tilbake til budet israelittene fikk rett etter at de forlot Egypt «Og du skal fortelle dine barn…» (2.mos 13,8). I løpet av de åtte dagene Pesach varer, spises ingen brødvarer, eller annet som er laget av eller inneholder korn eller mel som kan ha gjæret. Dette er til minne om den hastige utgang av Egypt hvor det ikke var tid til å la brødet heve. I stedet spiser vi Matza som er et ikke-gjæret (usyret) flatbrød.