Seligmann film
Forsvunnet, husket: Remembering the Heilbut / Seligmann Family
Film: Kenneth Hale, den siste gjenlevende slektning som kjente Heilbut/Seligmann-familien, forteller om livet til familien som ble drept under Holocaust. Filmen er produsert av Miriam Lewin.
Familien Seligmann var en av svært mange norsk-jødiske familier som ble utslettet med Holocaust. Svært få kjente deres historie før Erik Otto Seligmanns portrettmaleri ble gitt i gave til Jødisk Museum i Oslo. Den 25. oktober 2018 åpnet Jødisk Museum i Oslo en temporær delutstilling om familien Seligmanns spennende og etterhvert tragiske historie. Utstillingen består blant annet av et seks minutters langt filmintervju med Kenneth Hale, slektning av familien. Filmen kan nå ses via våre nettsider.
Delutstillingen forteller om Richard og Luise Seligmanns liv og virke i Oslo gjennom første del av 1900-tallet; Richard Seligmann var utdannet innenfor feltet huder og garvestoffer, og innenfor dette området bygget han opp sin forretningsvirksomhet. I 1927 etablerte han tidsskriftet «Lær, Sko og Skinn», og ble med det en av landets ledende eksperter på området. Ekteparet, som hadde innvandret fra Tyskland til Kristiania, ble i 1920 innvilget norsk statsborgerskap. De hadde da rukket å få fire barn: Hans (f. 1914), Erik (f. 1916), Margit (f. 1918) og Rolf (f. 1920).
Portrettmaleri ble til utstilling
Erik Otto Seligmann, den nest eldste i barneflokken, var utdannet reklametegner og var en ung kunstner in spe. Et av portrettmaleriene som bærer hans signatur ble gitt til Jødisk Museum i Oslo for noen få år tilbake av den portretterte – Jan Aaser selv. Aaser, som kun var 11 år i 1940, var nabo til Seligmanns. Det var dette maleriet som initierte museets arkivundersøkelser om familien Seligmann, noe som igjen ledet til kontakter med slektninger i USA. En av slektningene, Kevin Hale, vil være til stede under åpningen og snakke om familien fra sitt ståsted.
Krigen og «Norsk Skomuseum 1942»
Da krigen kom til Norge var Richard en sliten mann med store bekymringer. Han og Luise hadde mistet to barn i tuberkolose, den yngste sønnen var på lungesanatorium, og fjerdemann var heller ikke frisk. Antijødiske tankesett hadde over lengre tid vært på fremmarsj og antall annonsører i Richards tidsskrift ble merkbart færre. Richard Seligmann kunne lite annet gjøre enn å arbeide. Den 6. november 1941 meddelte Aftenposten at det skulle opprettes et norsk skomuseum i 3. etasje i Norsk Teknisk Museums planlagte nybygg i Sannergata i Oslo. Opphavsmann og initiativtager: Richard Seligmann.
Richard Seligmann rakk aldri å åpne Norsk Skomuseum. Den 26. oktober 1942 ble han sammen med sønnene Erik og Rolf arrestert av norsk statspoliti og brakt til Berg fangeleir. En snau måned senere, den 26. november 1942, ble så Luise Seligmann arrestert sammen med sine foreldre Julius og Rosalie Heilbut og fraktet til Akershuskaia. Samme dag ble hele familien deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst i leiren ble Richard og Luise sendt direkte i gasskammer og myrdet.
Erik og Rolfs dødsdatoer er ukjente, men i en vitneforklaring den 28. februar 1947 beretter Herman Sachnowitz, en av de få norsk-jødiske overlevende fra dødsleirene, at både Erik og Rolf hadde en lungesykdom, og ble sendt i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz.
Produsert av Miriam Lewin
Kamera og redigering: Esy Casey
Norske tekster ved Dag Kopperud, Jødisk Museum i Oslo