Foredrags- og samtalerekke
Antifascismen dengang og nå – hva har vi lært?

TID
  • Tors. 5. sept. kl. 18:30
  • Tirs. 10. sept. kl. 18:30
  • Ons. 11. sept. kl. 18:00 (byvandring: oppmøte Spaniamonumentet i Birkelunden)
  • Tors. 19. sept. kl. 18:30
  • Tors. 10. okt. kl. 18:30

STED
Melahuset
Mariboes gate 8

INNGANG
Ingen påmelding
Gratis
En av de største truslene mot demokratiet i dag er fremveksten av antidemokratiske, totalitære og nyfascistiske bevegelser, partier og regimer mange steder i verden. Dette viser oss at kampen for demokratiet og mot fascismen ikke er vunnet én gang for alle, men tvert imot må intensiveres. 

Fascismen har både som historisk og samtidig fenomen fått stor oppmerksomhet. Det har derimot ikke de bevegelsene og aktivistene som gjennom tidene aktivt har bekjempet fascismen. Her er det imidlertid mye lærdom å hente som også er relevant i dagens situasjon. 

Jødisk Museum i Oslo arrangerer derfor en foredrags- og samtaleserie om antifascismen før og nå sammen med LO og Holocaust-senteret. Formålet er å hente lærdommer som kan gjøre oss bedre rustet i den pågående kampen mot de kreftene som truer demokratiet.
TORSDAG 5. SEPTEMBER KL. 18:30
NORSK OG SVENSK ANTIFACISME PÅ 1990-TALLET – OG I DAG

I 1990-årene var både Norge og Sverige preget av en fascistisk voldsbølge, og nynazister forsøkte å få kontroll over gatene i flere byer. Hvordan organiserte ungdommer som ble rammet, antirasister og antifascister seg i møte med denne volden? Hva var likhetene og forskjellene mellom antifascistisk motstand i Norge og Sverige – og hvordan ser situasjonen ut i dag, i et Sverige der Sverigedemokraterna har fått hånden på rattet?

Dagens foredragsholdere/deltakere er Mathias Wåg, Espen Lauritzen, Natalia Zubillaga og Jonas Bals.

  • Mathias Wåg er frilansjournalist, ansvarlig utgiver av tidsskiftet Brand og driver podkasten «Apans anatomi». Han har bakgrunn i svenske Antifascistisk Aktion og frilanskollektivet Researchgruppen.
  • Espen Lauritzen er tidligere Blitzer og har i en årrekke vært aktiv antifascist.
  • Natalia Zubillaga er hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL) på Universitetet i Oslo og tidligere aktivist i Ringerike Antirasistisk Ungdom.
  • Jonas Bals er historiker og LO-rådgiver og har nylig utgitt boken "Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865-1940". I oppfølgeren "Kampen fortsetter. Mot rasisme og fascisme 1940 til i dag" (utgis høsten 2024) skriver han også om sitt eget engasjement i 1990-årenes antifascistiske bevegelse.

TIRSDAG 10. SEPTEMBER KL. 18:30
JØDER SOM SLO TILBAKE

Jødisk motstand. Jøder i Norge hadde en høyere deltakerprosent enn majoritetsbefolkningen i væpnet motstand under krigen. I sitt innlegg vil Mats Tangestuen belyse ulike former for motstand og se på jøders deltakelse i den antifascistiske kampen på 1930-tallet.

I kveldens andre foredrag vil Terje Emberland og Graham Macklin snakke om hvordan jødiske aktivister har spilt en avgjørende rolle i britisk antifascisme etter krigen. Den såkalte «43 Group» ble opprettet etter andre verdenskrig av jødiske eks-soldater. Gruppen brøt opp fascistenes møter, infiltrerte deres grupper og konfronterte dem i gatekamper.

Foredrag v/Mats Tangestuen: Jødisk antifascisme og motstand under krigen
  • Mats Tangestuen er historiker og faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo. Han har produeret bøker, artikler og laget utstillinger og dokumentarfilm om okkupasjonstiden, jødisk liv og Holocaust i Norge.

Foredrag vTerje Emberland og Graham Macklin: Jøder som slo tilbake
  • Terje Emberland er historiker og forsker ved Holocaustsenteret. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om fascismens historie, norsk okkupasjonstid, antisemittisme og konspirasjonsteorier. Han har i flere tiår vært aktiv antifascist tilknyttet tidsskriftene Searchlight og Monitor.
  • Graham Macklin er forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo og har blant annet skrevet flere bøker og artikler om fascismen i Storbritannia.

ONSDAG 11. SEPTEMBER KL. 18:00
ANTIFASCISTISK BYVANDRING PÅ GRÜNERLØKKA

OBS: Ikke på Melahuset! Oppmøte ved Spaniamonumentet i Birkelunden kl. 18:00

Grünerløkka var i mellomkrigstiden et rødt arbeiderstrøk hvor det også bodde mange jøder. Likevel hadde den antisemittiske avisen Fronten sine redaksjonslokaler og Norges første naziparti sitt hovedkvarter i strøket.

Dette førte til mange konfrontasjoner mellom fascister, rasister og antifascister. Dette kulminerte med «Slaget i Birkelunden», da tusenvis av motdemonstranter møtte opp under Nasjonal Samlings valgkampmøte høsten 1933.

Antifascistisk byvandring på Grünerløkka med Jonas Bals og Terje Emberland.
  • Jonas Bals er historiker og LO-rådgiver og har nylig utgitt boken "Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865-1940". I oppfølgeren "Kampen fortsetter. Mot rasisme og fascisme 1940 til i dag" (utgis høsten 2024) skriver han også om sitt eget engasjement i 1990-årenes antifascistiske bevegelse.
  • Terje Emberland er historiker og forsker ved Holocaustsenteret. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om fascismens historie, norsk okkupasjonstid, antisemittisme og konspirasjonsteorier. Han har i flere tiår vært aktiv antifascist tilknyttet tidsskriftene Searchlight og Monitor.
Arrangør: Grünerløkka historielag.


TORSDAG 19. SEPTEMBER KL. 18:30
1930-ÅRENES DANSKE, SVENSKE OG NORSKE ANTIFASCISME. HVA KAN VI LÆRE?

Hvor samlet eller splittet var arbeiderbevegelsen i sin antifascistiske kamp i mellomkrigstiden? Hvilke uenigheter fantes det knyttet til strategi og metoder? Hadde man allierte i kampen, for eksempel blant liberale borgerlige og den jødiske minoriteten? Hvilke lærdommer fra mellomkrigstidens antifascisme kan vi trekke i dag?

Dagens foredrag er ved Heléne Lööw, Charlie Krautwald og Jonas Bals.
  • Heléne Lööw er historiker ved Uppsala universitet og har skrevet en rekke bøker og artikler om fascisme, nasjonalsosialisme, politisk vold og rasisme. Hennes bok om svensk fascismes historie er regnet som standardverket om emnet.
  • Charlie Kratutwald er historiker ved Universitet i København og har skrevet bøker og artikler om dansk antifascistisk aktivisme i mellomkrigstiden. For tiden arbeider han med forskningsprosjekter knyttet til dansk fascisme og antisemittisme.
  • Jonas Bals er historiker og LO-rådgiver og har nylig utgitt boken "Våre kamper. Mot rasisme og fascisme 1865-1940". I oppfølgeren "Kampen fortsetter. Mot rasisme og fascisme 1940 til i dag" (utgis høsten 2024) skriver han også om sitt eget engasjement i 1990-årenes antifascistiske bevegelse.

TORSDAG 10. OKTOBER KL. 18:30
MINORITETER OG ANTIFASCISTISK KAMP

Denne kvelden får vi høre to foredrag. Først ut er Alexa Døving og Mette Andersson som snakker om minoritetenes rolle i antirasistisk aktivisme før Runar Jordåen tar opp anklager om homoseksualitet i den antifascistiske kampen.

Foredrag v/ Alexa Døving og Mette Andersson.
Hva er antirasisme i norsk historie og samtid? Politikk, paroler eller bruk av vold? Hvilken plass har ulike minoriteter i kampen mot fascisme og rasisme? Truer identitetspolitikk brede allianser i motstanden mot rasismen?
  • Alexa Døving er religionsviter og forsker ved Holocaust-senteret. Hun hun har skrevet bøker og artikler om storsamfunnets holdninger til ulike minoriteter, konsekvenser av slike holdninger og erfaringer som minoritet. Hun forsker også på emner som rasisme, muslimfiendtlighet, antisemittisme og konspirasjonsforestillinger.
  • Mette Andersson er sosiolog ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider med et prosjekt om antirasisme i Norge som undersøker ulike aspekter ved den norske antirasistiske bevegelsen, blant annet ulike generasjoner av aktivister, identitetsdilemmaer i bevegelsen og framtidsvisjoner om Norge.
Foredrag v/ Runar Jordåen.
På 1930-tallet fikk begrepet «homoseksualitet» en betydning i konfrontasjonene mellom fascister og antifascister i Norge. Venstresiden kunne beskylde den mannsdominerte nazibevegelsen for å være et homoseksuelt fenomen, mens norske nasjonalsosialister kritiserte «jødiske seksualprofeter» for å forsvare likekjønnet samliv. Hvorfor ble beskyldninger om homoseksualitet et så sentralt politisk virkemiddel?
  • Runar Jordåen er historiker og førstebibliotekar ved Universitetet i Bergen og har i en årrekke forsket og skrevet om ulike aspekter på skeiv historie i Norge. Han har også vært sentral i oppbygningen av Skeivt arkiv.