De alle første, men få, jødene som bosatte seg i Norge etter 1851, kom som handelsfolk fra Danmark og Tyskland. Da hadde forbudet mot jødisk bosetning i grunnloven fra 1814 blitt opphevet. Det jødiske samfunnet i Norge ble imidlertid først og fremst dannet av askenasiske jøder som kom som immigranter og flyktninger fra bosettingssonen for jøder vest i det gamle Tsar-Russland. Disse kom hoved­sakelig i perioden 1880 til 1920. 

I den nye utstillingen forteller vi mer konkret om hva slags samfunn disse jødene kom fra – og hvorfor de kom.

I bosettingssonen i landområdet i det som i dag er Litauen, Latvia, Ukraina, Belarus, Moldova og østlige del av Polen, var jødene pålagt å leve i bestemte landsbyer eller del av byer. I shtetlene, som landsbyene ble kalt på jiddisk, var det restriksjoner knyttet til hvilke yrker jødene kunne ha, samtidig som de jødiske samfunnene hadde relativ stor kulturell og religiøs frihet. 

Et besøk til Jødisk Museum i Oslos bakgård leder tankene hen til fortidens sthetler. Under ulike tak bygd med materialer som var typiske i landsbyene har vi hentet frem elementer av en markedsbod og et jødisk hjem – der vi forteller om yrker, familieliv og det religiøse livet. Mange bilder og flere musikk- og taleinnslag preger utstillingen.  

De forverrede forholdene for jøder, med forsterkede restriksjoner og pogromer (voldelige angrep) fra tidlig på 1880-tallet og i tiårene fremover, trekkes frem som utløsende årsakene til at så mange jøder forlot bosetningssonen. 

I tillegg bidro også økt befolkningsvekst og generell fattigdom i sthetlene til den store emigrasjonsbølgen fra siste del av 1800-tallet. Et sted mellom 2 og 3 millioner jøder forlot sonen – mange til Amerika, som også nordmenn gjorde på samme tid, dels av de samme årsakene. Rundt 1000 jøder fra bosettingssonen endte opp i Norge. Shtetlene ble færre, og med andre verdenskrig og forfølgelsen av jødene ble bosetningsformen helt utradert.

Etter avdukingen av den nye utstillingen i sommer har både utenlandske turister, arrangements­gjester og skoleklasser besøkt den flittig. 

Mange av museets gjester forteller oss at de synes utstillingen er visuelt tiltrekkende og at det er positivt at tekstene er korte og lettfattelige. I utstillingen fortelles det gjennom kart, keramikk, litt tekst og mange bilder – for ett bilde kan si mer enn tusen ord! Skoleelevene synes det er spennende å gå inn i det jødiske hjemmet for å utforske shabbatsbordet og ikke minst å trykke på knappene for å høre jiddisk og andre østeuropeiske språk - og klezmer-musikk!

Ved museet er vi svært fornøyde med responsen vi har fått, og tror og håper utstillingen vil kunne både opplyse og underholde i en god stund fremover. Vi ønsker alle Venneforeningens medlemmer velkommen til å se museets nye utstilling!