Jødisk Museum hadde invitert politikere, samarbeidspartnere og journalister til et frokostmøte 1. oktober for å selge inn sin visjon om at museet burde få støtte til å kjøpe hele den tidligere synagogen 

i Calmeyers gate. 

Møtet var planlagt grundig med en nylaget film for å vise nødvendigheten av å ta vare på bygningen som et viktig kulturminne. Arrangørene ville presentere planene for å ta i bruk hele huset, og som de skrev, de «ville fortelle om mulighetene dette ville gi for kulturhusfunksjonen – økt formidling og økt sikkerhet».

Direktør Torill Torp-Holte ønsket velkommen, men så ble det videre møteopplegget endret. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl, som begge måtte haste videre til andre møter, tok ordet på scenen og slapp «bomben»: 

De kunne fortelle at museet vil bli tildelt 77,3 millioner for å kjøpe og istandsette den tidligere synagogen og å gi bygget en tilstrekkelig sikkerhet. Det kom totalt overraskende på alle, også på museets ansatte.

Museet fulgte det videre opplegget for møtet etter at de to var gått, og ga oss et bedre innblikk i hvorledes planene nå er. Bygget er fra 1921 og var byens annen synagoge, men den ble aldri gjenåpnet med det formålet etter andre verdenskrig.

Jødisk museum i Oslo har holdt til i bygget siden 2005 og disponerer nå første etasje og kjelleren. Planen er å tilbakeføre bygningen til slik den en gang var. Da vil man kunne se at det har vært et religiøst bygg, det opprinnelige kvinnegalleriet i andre etasje blir tilbakeført og resten av det midterste taket mellom etasjene blir fjernet.

Museet får på den måte mange nye sitteplasser oppe, noe som ofte trengs da mange arrangementer til nå ikke har hatt plass til alle som ønsker å komme, og det blir mulighet for klasserom og nye utstillingslokaler. Også sikkerheten kommer til å bli ivaretatt på en helt annen og bedre måte enn til nå, med innretninger som mer vil ligge de man finner for tilsvarende institusjoner i andre land.

En drøy uke etter regjeringens kunngjøring, oppsto det tvil blant noen av museets støttespillere om den hadde oversolgt sitt eget budsjettforslag. Museets styreleder Rolf Golombek fortalte Vårt Land 10.10. at han var blitt usikker på om Jødisk museum ville få de 77,3 millionene, ettersom budsjettdokumentet for 2025 bare har en avsetning på 7 millioner til formålet.

Stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein (KrF) kalte ifølge samme avis det «enda en bløff» og karakteriserte det hele som «ufattelig», mens kultur­minister Jaffery avviste problemstillingen i en epost. Hun pekte på at gradvise utbetalinger er vanlige under ordningen Nasjonale kulturbygg fordi byggeprosjekter tar tid og framdriften kan variere.

I selve budsjettdokumentet heter det:

«For 2025 er det vurdert i alt 45 prosjekt­søknader til ordningen 

Nasjonale kulturbygg. Prosjektene fordeler seg over hele landet og gjelder i hovedsak museer og scenekunstinstitusjoner. Av disse søknadene er 33 søknader fornyet fra tidligere år, og 12 er nye søknader. Prosjektene omfatter både nybygg og oppgraderinger/ombygging av eksisterende bygningsmasse. Samlet er det søkt om over 5,9 mrd. kroner.

Innenfor foreslått bevilgning og tilhørende tilsagnsfullmakt for utbetaling i senere budsjettår, vil igangsatte prosjekter videreføres i tråd med prosjektenes framdrift.»

Tvilen kunne dermed legges til side. I ettertid ser det ut som den først og fremst hadde opphav i upresis mediedekning av statsbudsjettet.

Museet går en utrolig spennende tid i møte. En 20-årig drøm er gått i opp­fyllelse, og Oslo kommer til å få en liten perle av et kulturbygg når arbeidet er gjennomført. Ikke minst blir det spennende å se hva de finner av opprinnelige konstruksjoner og vegg og takmalerier når synagogerommet igjen åpnes opp og får sin opprinnelige utforming. Vi kommer til å følge opp og informere dere om arbeidet frem­over. Venneforeningen lykkeønsker museet med bevilgningen.