Religionsbok

Johan Reiss var en østerisk-jødisk skoleelev. Han var født i Wien som ett av syv barn til Frieda og Siegfried Reiss. Johan var ett av 20 Wienerbarn som via Jødisk Hjelpeforening og Nansenhjelpen, fikk tilbud om to måneders ferieopphold på den jødiske feriekolonien i Bærum sommeren 1938.

På grunn av usikkerhet knyttet til de jødiske barnas trygghet i hjemlandet etter nazistenes annektering av Østerrike våren 1938, ble oppholdet i Norge forlenget. Ved hjelp av lederen for Jødisk hjelpeforening, Elias Feinberg, fikk Johan tilbud om å forbli i Norge. Han ble da tatt inn som pleiebarn hos familien Feinberg på Majorstua i Oslo.

Våren 1941 begynte Johan Reiss på Det Mosaiske Trossamfunds (DMTs) religionsskole. Han fikk da låne religionsboka av menigheten. Boka er datert Oslo den 25. april 1941, og bærer Johans signatur.

Tidlig om morgenen den 26. november 1942 ble Johan, sammen med sin pleiemor og pleiesøster, Clara og Rachel Feinberg, arrestert av norske polititjenestemenn og kjørt til Utstikker 1 på Akershuskaia. Herfra ble de deportert med transportskipet Donau til Stettin, og derfra til utryddelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst i leiren den 1. desember 1942 ble Johan Reiss sendt rett i gasskammer og drept. Han ble 13 år gammel.   

Johans biologiske familie i Østerrike, mor, far og seks søsken ble alle deportert og myrdet med Holocaust. Av hans norske pleiefamilie, Elias, Clara, Kai og Rachel Feinberg overlevde kun Kai. Han skrev i samarbeid med Arnt Stefansen senere ned sin beretning i boka «Fange nr. 79108 vender tilbake».