Josef Mendelsohn ble født i Trondheim som den yngste av fem sønner til Aron (f.1871 i Litauen) og Thora (f.Paltiel) Mendelsohn. I januar 1940 dro han til USA for å ta et tilleggs-år til ingeniørutdannelsen sin fra NTH. Da krigen kom vervet han seg i den amerikanske hæren og ble etter hvert sambandsoffiser i en infanteriavdeling. Han gikk i land på Omaha Beach i Normandie under D-dagen 6. juni 1944. Senere deltok han i Ardennerslaget. Den 11. april 1945 var han med å frigjøre konsentrasjonsleiren Buchenwald. Der traff han fem overlevende jøder fra Norge, deriblant sin fetter Julius Paltiel. På bildet ser vi fra venstre Pelle Hirsch, Samuel Steinmann, Josef Mendelsohn, Julius Paltiel, Leo Eitinger og Assor Hirsch.

De fleste norske soldater som vendte hjem i 1945 kunne gjenforenes med en familie som hadde opplevd savn, frykt og rasjonering, men hvor de oftest ikke hadde lidd annen overlast. For jødiske kvinner og menn i uniform var situasjonen helt annerledes. For de aller fleste innebar våren og sommeren 1945 slutten på det siste håpet om at noen av de deporterte pårørende hadde overlevd. Av de rundt 2.100 jødene i Norge var 767 drept. Blant disse var også Josef Mendelsohns foreldre og storebror Henrik. Bare 34 av de 773 som var blitt deportert hadde mirakuløst overlevd.

Josef Mendelsohn bosatte seg i USA etter krigen og bodde der frem til sin død i 1992.