Toledos unike minner
Tekst og foto: Øyvind Bernatek
Artikkel publisert i Jødisk Museums venneforenings Vennebrev nr. 1 2025
Kanskje var det overmot eller ekstrem optimisme som fikk Samuel Ben Meir Ha-Levi Abulafia, 1320 til 1360, til å bygge en synagoge i Toledo. Forholdene var ikke lenger så gode for jødene i Castilla, og lite kunne han vite at hans liv bare få år senere skulle ende på en grusom måte. Synagogen, som han egentlig ikke hadde lov til å bygge, er i dag det fremste og vakreste fysiske minnet etter rundt 2 000 år med jødisk historie på den iberiske halvøy. I dag huser synagogen et vakkert museum for sefardisk jødisk liv og historie.
Av de fem flotteste synagogene som var i Toledo, har bare to overlevd; Samuel Ha-Levi synagogen (El Transito) som nå huser det sefardiske museet, og Ibn Shushan synagogen (Santa María la Blanca). Toledo kalles også det «sefardiske Jerusalem» på grunn av sine vakre jødiske kulturminner og synagoger, og de jødiske kvartene som man fortsatt kan vandre igjennom, selv om de fleste bygningene nå er av noe nyere dato. Gatestrukturen er imidlertid den samme.
Byen ligger godt beskyttet på en høyde omslynget av elven Tajo på tre sider. Historien dens går helt tilbake til romertiden, men man vet ikke når de første jødene bosatte seg der.
Til Den Iberiske halvøy kom de trolig allerede etter ødeleggelsen av det første tempelet (586 f.kr.) For rundt to tusen år siden utgjorde de en ikke ubetydelig del av befolkningen.
Jødisk tilstedeværelse i Toledo er dokumentert fra det 6. århundre. Da regjerte vestgoterne. Frem til kong Reccared den første i 587 konverterte til katolisismen, levde jødene et forholdsvis godt liv. To år senere vedtok et kirkemøte i Toledo et dekret som forbød jøder å gifte seg med kristne, inneha offentlige verv eller eie kristne tjenere. I 633 ble det bestemt at alle jøder måtte døpes, og forholdene ble virkelig ille etter det 8. Toledo-konsilet som i år 652 innførte en sterkt antisemittisk lovgivning.
Dette var trolig hovedårsaken til at de jødiske samfunnene ønsket den muslimske erobringen som startet i 711, velkommen. I 715 erobret de Toledo fra vestgoterne. Under de forskjellige muslimske herskere levde jødene tidvis langt bedre, men ikke alltid.
I 1085 erobret Kong Alfonso den sjette Toledo, og muslimsk styre var slutt. Han lot jødene bli værende og ga lover som sikret rettighetene deres. Mange jøder flyttet etter hvert til Toledo på grunn av muslimsk forfølgelse i andre deler av landet. De fikk etter hvert viktige roller i samfunnet.
En erkebiskop av Toledo likte ikke den økonomiske og politiske fremtredende plassen det jødiske samfunnet hadde fått. Omkring 1250 fikk han innført skatt og boligtiende for alle jøder over 20 år. Dette ser ikke ut til å ha fungert så bra; i 1290 var fortsatt nesten halvparten av byens betydelige rikdom eid av jøder.
Den innflytelsesrike Abulafia-familien hadde ledet de jødiske samfunnene i Toledo og Castilla i over 100 år da Samuel Ha-Levi ble født i 1305. Hans foreldre døde av pest mens han var for ung til å overta arven deres. I stedet ble han lærling hos ridder Juan Alfonso hvor han gjorde det godt og fikk stillinger ved hoffet til kong Pedro den første av Castilla.
Innflytelsesrik jødisk leder
Han ble først utnevnt til borgermester i Toledo, deretter til kongens kasserer og til slutt til øverste dommer. Det var mens han var kongens kasserer at han bestemte seg for å bygge en ny synagoge. Toledo hadde allerede den største synagogen i Spania, samt ni andre, men denne synagogen skulle bli hans private og direkte forbundet med boligen hans.
Synagogen ble åpnet i 1357, og han ledet gudstjenestene. Han åpnet den også som et senter for jødisk utdanning.
På 1300-tallet forbød man all bygging av jødiske utdanningsinstitutter og synagoger i denne delen av Spania. Forbudet mot gudshus omfattet imidlertid ikke private hjem, og på den måten omgikk han forbudet.
Han overtrådte også bestemmelser som sa at synagoger skulle være enkelt dekorerte, mindre og lavere enn kirker, men han lot synagogens fasade, i motsetning til det svært dekorerte interiøret, være enkelt utformet. De katolske kirkelederne mislikte dette sterkt.
Antisemittismen økte sterkt i denne tiden, og Samuel Ha-Levi forsøkte å beskytte jødiske rettigheter og friheter. Det førte til at kong Pedro ikke lenger klarte å forsvare ham. Han ble arrestert for korrupsjon og til slutt torturert til døde. Beskyldningene var falske.
Etter utvisningen av jødene i Spania i 1492 ble synagogen snart omgjort til kirke. Kong Ferdinand og Dronning Isabella ga bygningen til Calatrava-ordenen. På grunn av et veggmaleri på lerret som ble plassert i kirken og som forestiller Marias himmelfart, ble kirken kalt «El Transito»; et navn som fremdeles brukes på synagogebygget.
Det sefardiske museets hovedrom er selve synagogerommet. Den rektangulære bønnesalen har et 12 meter høyt tak og er overdådig dekorert i en blanding av stilarter. Fortsatt kan man se hebraiske inskripsjoner som hyller både kong Pedro og Samuel Ha-Levi.
Arabiske inskripsjoner og salmeavsnitt er også tydelige på veggene. Her er relativt få gjenstander utstilt, fordi dekorasjonene og taket i seg selv er så storslagne. I mindre rom innenfor er det utstilt en rekke objekter tilknyttet jødisk liv og tro, og de forskjellige montre tar både for seg sefardisk historie som religiøse tradisjoner og skikker. Via en liten innvendig gårdsplass hvor det er utsilt noen tidlige jødiske gravmonumenter, kan man gå opp på galleriet som kvinnene benyttet, og beundre synagogebygget derfra. Bygget huser i dag også et større jødisk bibliotek og et nytt senter for hebraiske studier.
Kilder
The librarians: The Many Lives of the Synagogue El Transito
Wikipedia: Diverse artikler
Ministerio de Cultura: Museo Sefaradi, Toledo
Dario Fernandez-Morera: The Myth of the Andalscian Paradise
Jean Passini: The Medieval Jewish Quarter of Toledo
Janne S. Gerber: The Jews of Spain
