Den 31. august 1945 ble Det Mosaiske Trossamfunds synagoge i Bergstien gjeninnviet med en minnegudstjeneste for de 764 jødene (av omlag 2100 før krigen) som var blitt drept av det nazistiske utryddelsesmaskineriet. Krigsårene hadde berøvet Norge 42 prosent av landets jødiske befolkning, og menigheten, med forstander Mendel Bernstein i spissen sto overfor en formidabel oppgave med å gjenreise menighetslivet for en befolkningsgruppe preget av sjokk, traumer og avmakt. Noen hadde mistet alle, alle hadde mistet noen. I DMTs styremøteprotokoll for den 8. august 1945 finner vi da også følgende nota: Forstanderen innledet dette første styremøte på befriet norsk jord med en minnetale over de avdøde styremedlemmer og trosfeller for øvrig som efter deportasjonen til Tyskland/Polen der hadde møtt sin skjebne. Av ca. 700 deporterte var der hittil kommet livstegn fra 12 personer. Det er derfor nu sterkt nødvendig av de gjenlevende, alle som en, må bidra i full utstrekning til å gjenreise det jødiske menighets- og kulturliv i Norge. Enhver må bidra det han kan, og la personlige interesser komme i anden rekke.

Minnegudstjenesten den 31. august ble holdt under nærvær av daværende kronprins Olav. Tilstede ved høytideligheten var også statsråder, domprosten og andre geistlige, så vel som fremtredende personer i kampen mot nazismen, blant dem overlege Johan Scharffenberg og arkitekt Odd Nansen. Overrabbiner Marcus Friediger fra København, som selv hadde tilbrakt halvannet år i Theresienstadt, dvelte i sin preken ved kravet om rettferdighet: Jo mer vi lider en urett, desto sterkere blir vi i kravet om rettferdighet. Og derved er vi med å sikre menneskeheten den største velsignelse: Freden.