Aksel Scheer ble født i Libau, Litauen i 1904, som et av syv barn til Marcus Scheer (f.1858 i Pikelen, Litauen) og Olga Golde (f.1862 i Samelan, Litauen). Den eldste søsteren, Esther (f.1886 i Litauen), var kommet til Norge allerede i 1902. Året etter fulgte søsteren Marie (f.1888 i Litauen), dernest resten av familien i 1905. De bosatte seg på Grünerløkka i Oslo, hvor faren Marcus drev agentur.

Scheer-familien var svært musikalsk og ved alle sammenkomster var det mye musikk og sang. Aksel begynte således tidlig å spille fiolin. Han dannet etter hvert sitt eget orkester og spilte på flere av byens finere restauranter som Parkcafeen, og Casino restaurant. På slutten av 30-tallet var han engasjert i orkesteret på Nasjonalteateret, men ble avskjediget i 1941 fordi han var jøde.

I 1928 giftet Aksel seg med Charlotte (Lotta) Selikowitz (f.1906 i Oslo). Sammen fikk de sønnen Frank Markus. De klarte å flykte til Sverige i 1942, og bodde der til krigens slutt. Søsteren Esther, hennes mann Isak Jelaawitz og deres fem barn ble alle deportert og drept i Auschwitz. Så også søsteren Fanny (f.1901 i Litauen) og moren Golde.

Bønneboken er skrevet på hebraisk med kommentarer på jiddish. På første side har Aksel skrevet: Erindring. Overlatt til Fanny fra Aksel. Den 3 – 9 – 20. Lenger ned på siden har han tilføyd: Oslo, 1945. Fått tilbake efter å ha været gjemt bort for nazister. Aksel Scheer.