Leonard Levin ble født i Oslo den 31. mai 1905 som yngst av ni barn til Leib Levin (f. 1852 i Upine, nåværende Litauen) og Henriette Kranzdorff (f. 1867 i daværende Preussen). Leib Levin kom til Norge i 1878, og ervervet borgerskapsbrev i 1889. Året etter løste han handelsborgerskap i Christiania. Familien flyttet etter hvert til Arendal og senere til Rjukan, der Leib i mange år drev herreekvipering. I jubileumsåret 1914 fikk Leib det ærefulle oppdraget med å holde 17. mai-talen her. I denne talen kom han blant annet med følgende utsagn: Om vi ere jøder i religion hindrer det oss ikke at være nordmænd i nation. Leib Levin døde i Oslo i 1934, i en alder av 82 år. Hustruen Henriette døde i Trondheim i 1947.

Leonard Levin tok medisinsk embetseksamen i 1934 og etablerte seg som praktiserende lege i Oslo. Etter tyskernes innmarsj i april 1940, meldte han seg straks til tjeneste og var med under hele felttoget i Syd-Norge. Han ble arrestert av statspolitiet allerede i april 1942 og sendt til Grini, hvorfra han, den 26. november, ble deportert med MS Monte Rosa til Danmark. Den 9. desember ankom han Auschwitz, hvor han ble drept måneden etter. Broren Sigurd (f. 1898) og søsteren Lea (f. 1896), hennes mann og deres to barn omkom også i Auschwitz.

Nekrologen er hentet fra Særtrykk av «Tidsskrift for Den norske Lægeforening», nr. 11 (7) 1945, og er en gave til museet fra Leonard Levins nevø, som bærer samme navn som sin onkel.