David Isak Bermann ble født i Kaunas, Litauen i 1899, som et av fem barn til Israel Bermann og Fanny (f. Becker). I 1907 kom familien til Norge hvor de slo seg ned i Trondheim. David ble norsk statsborger og gikk på middelskole og handelsgymnas. I 1920 tjenestegjorde han i garden, og etablerte seg deretter som handelsreisende. I 1932 giftet han seg med danske Ida Bodnia i København. Vinteren 1941/42 bodde David og Ida Bermann på St. Hanshaugen i Oslo med sin lille sønn Narve. De drev kjøkkenutstyrsforretning i Stensgaten og ventet sitt andre barn på vårparten. 30. mars fikk David beskjed om å melde seg for tysk sikkerhetspoliti på Victoria Terrasse. Der ble han arrestert. Butikken ble konfiskert og David sendt til Nord-Norge på arbeidskommando. Han var blitt angitt av en nabo.

Mor Ida, Narve på tre år og Ingar, seks måneder, kom i dekning hjemme hos en politimann, rett før kvinner og barn skulle arresteres. Ida var tvunget til å etterlate sin yngste sønn i Norge; han var for liten til å tåle den nødvendige medisinering under flukten til Sverige. 26. november ble David Bermann deportert med Monte Rosa til Danmark og videre med tog til Auschwitz. Der døde han den 22. januar 1943. Han så aldri sin yngste sønn.

Brevet fra David Bermann til Ida og barna, datert Kvænangen, 4. november 1942 avsluttes med: “… jeg håber dog… at jeg om ikke lenge skal få komme hjem igjen. De varmeste kyss til dig og vore dyrebare små, forblir jeg din egen meget lengselsfulde ensomme David. Kyss og klem vore dyrebare elskede små fra Papa”.

”Fars siste brev” har Ida Bermann senere skrevet utenpå konvolutten hun oppbevarte brevet i.