Zemack Resnick ble født i Kaunas, Litauen, som sønn av Leib og Malke Resnick. Han kom til Norge om lag 1910 og arbeidet seg opp fra omreisende kremmer til kjent forretningsmann med butikk på Andenes i Vesterålen. Resnick drev med kjøp og salg av dyr, hud og skinn og til dels fisk, samt handel med skrapjern. Med tiden også eksport av kjøtt og fisk, en forretning som fikk stor betydning for lokalbefolkningen i en vanskelig tid på 1930-tallet. 

Resnick bodde før krigen på et pensjonat i Skolegata 9 i Tromsø. Han hadde svært dårlig helse på grunn av leversykdom. Dette ble ekstra alvorlig for ham da han i juni 1941 ble internert på Sydspissen leir. Herfra ble han overført, først til Narvik, deretter Falstad, og til slutt Grini fangeleir, hvorfra han ble deportert med skipet Monte rosa den 26. november 1942. Zemack Resnick ble drept i Auschwitz den 14. januar 1943.

Brevet, som er skrevet av Zemack Resnick, er datert Harstad den 1. desember 1923. Mottaker er Rebekka (Beks) Behak (1901-1987). Livet som omførselshandler var nok alt annet enn enkelt. I brevet skriver Zemack blant annet: …hvor lenge skal jeg endnu banke på disse døre og rulle mig fra seng til seng og fra sted til sted, og paa saadant et vis skal jeg fordrive maaske den beste del av mit liv til ingen verdens nytte! Og ovenikjøpet er dette æreløse hverv saa haard i strid med landets lov, saa hver dag og hver time er jeg utsat for lit av hvert.